Analysering av en tale

Malala Yousafzai Nobel Peace Prize Speech

Malala Yousafzai holder sin tale under Nobels fredspris som var 10. Desember i 2014. Hun vant nobels fredspris for sin kamp mot undertrykkelse av barn og for alle barns rett til utdannelse. Malala har kjempet i flere år for jenters rett til utdannelse og har ved sitt eksempel vist at også barn og unge kan bidra til å bedre sin egen situasjon. Hun har gjort det alt under de mest farefulle omstendigheter.

Under talen sin takker hun familien sin for det de har gjort for henne, hun sier også at hun er stolt av å være pashto og vant den prisen, fordi hun hjalp andre ved å vinne. Hun forteller også litt om sine opplevelser, personlige erfaringer. Temaer hun tar opp er tvangsekteskap- der hun forteller om sin venninne, kvinners rettigheter til å gå på skole, likestilling- verden er urettferdig for jenter, manglende frihet i verden.

I begynnelsen hun takker til foreldrene sine for deres uforbeholdne kjærlighet. Hun sier også at hun er stolt av det hun er, og hva hun gjorde. I midten av talen forteller hun sin erfaring, hva hun måtte oppleve for å være der nå. Hun avslutter ved å tilkalle for å bygge bedre framtiden, og at dette som skjer med barn og jenter blir siste gang, og dette skal ta slutt.

Malala forteller sin historie, men også andre jenters sin, som hun kaller for søstre. De har opplevd like mye som Malala. Noen av jentene ble også skutt samme dagen som Malala, og andre ble misbrukt og voldtatt. Hun vil vise at det er flere sånne jenter, som har ikke det bra i livet og kan ikke gjøre noe med det, derfor vil hun at vi skal hjelpe henne med å gjøre noe med den saken. Selv om hun er bare en liten jente, med 1.57cm med hæler så er hun større enn flere andre personer. Hun beviser også selv om hun er bare en jente så er hun stemme for alle andre. Hun vil si alt det høyt, som andre jenter er redd til å si.

Hun bruker en argument, hvorfor er det viktig at jentene blit utdannet. Hun tar eksempel at i Koran står det ordet Iqra, som betyr «les» og ordet nun wal-qalam, som betyr «med pennen». Så derfor hun sier det samme, som sa FN før, nemlig at “Ett barn, én lærer, én penn og én bok kan forandre verden.»

Mottakeren som hun snakker til er ikke bare publikum som sitter i salen, hun snakker til hele verden. Hun ber alle verdens ledere om å stå sammen for å gi utdanning høyeste prioritet. Hun ber dem til å ta ansvar, fordi hvis de vil de klarer det. Hun er en ung, liten jente, og gjør mer enn de andre.

Spåket hun bruker er ikke så vanskelig, men det finnes også vanskelige deler. Talen er klart og presis, hun sier akkurat det hun vil. Innhold, komposisjon og still er passende. Hun vil si gjennom talen, at hun står for mange andre, og ber for å gjøre verden bedre.

Malala innen sin tale bruker alle de tre bevismiddlene: etos, patos og logos. Etos er hun i seg selv, hun er seriøs i det hun sier, hun er en som opplevde det hun kjemper mot, og derfor hun er troverdig. Hun vokst opp og lever i sånn miljø hun snakker om. Hun bruker veldig mye patos, hun driver på følelser til mottakeren gjennom å fortelle historien sin og andre venninner hun kjenner. Hun bruker ikke språklige bilder, eller snakker vakker, hun sier rett det hun opplevde og mente, det som er virkelig og på grunn av det, går det på følelser. Avsender bruker også logos, hun beviser ved å argumentere relevant, hvordan verden ser ut. Hun bruker argumentasjon at det hun sier, sa før andre også, for eksempel FN. Malala i sin tale bruker retoriske spørsmål:

Hvordan kan det ha seg at de landene som vi kaller “sterke» er så flinke til å skape krig, men så dårlige til å skape fred? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?

Som driver også på følelser til mottakeren at det er sånn egentlig. Hun bruker også mye gjentakelser, mest på slutten når hun vil at mottakeren skal huske, at det må ta slutt, at vi må kjempe for barn og jenter, for utdanning og frihet.

Malala sier rett, uten manus som sier om henne at hun står bak det hun sier. At det er viktig og hun vil dele det med resten. Klærne hun bruker er vanlig muslimske klær, for eksempel hijab, som sier også at hun er stolt av å være muslimske kvinne. Det som er viktigst for henne å si, utrykker med høyere tone stemme.

Talen hun vil dele med oss er overbevisende og det er ikke noe mer som hun kunne gjøre med for den skulle være bedre. Hennes argumentasjon, bruker erfaringer, argumentasjon som gir syn på følelser. Hun overbeviser meg alltid ved det hun sier, så tror jeg at hun gjør det samme med alle de som har et hjerte og tenker på andre enn bare på seg selv.

https://www.youtube.com/watch?v=MOqIotJrFVM

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Les-hele-talen-til-nobelprisvinner-Malala-Yousafzai-her-7820499.html

Thank you for smoking

Filmen ''Thank You for Smoking'' er en svært komedie som følger en lobbyist, Nick Naylor, for tobakksindustrien. Sværte komedier ta et alvorlig tema, og ta lett på temaet gjennom satire. Et godt eksempel på retorikk kan bli funnet i ''Thank You for Smoking'' under en scene der Nick Naylor gir et argument mot å sette en hodeskalle etikett på hver pakke av sigaretter. Dette gjøres under en høring foran en kongresskomité ledet av senator Finistirre fra Vermont. Naylors publikum er komiteen og medlemmer av publikum inkludert hans unge sønn.. Naylor forsvarer en idé med bevis og støtte, enten det går mot det han mener eller ikke. Naylors egen moral blir kalt inn i spørsmålet. Logos, patos og etos, kan bli funnet i hele Naylors forsvar. Retoriske tankefeil kan også bli funnet i hele sekvensen.

I filmen Nick Naylor tenker om seg selv som en skurker, men siden han er hovedpersonen i filmen får vi se en vanlig bildet av han som en arbeider. Han får at vi tenker han er helt i filmen og de alle som prøver å ødelegge hans jobb og det som han jobber med er motstanderne og blir får oss som skurker. Når Senator Finistirre kidnapper Naylor og prøver drepe han, blir han for oss som en skurken. Men i offentligheten så er han en helt og det er Naylor som er skurken. Vennene til Naylor, Polly som er en talsdame for alkohol industrien, og Bobby en talsmann for S.A.F.E.T.Y. er for media skurkene, men for oss er de normalne mennesker som gjør jobben sin. Mor til Naylors sønn er også skurken i sønnen sin syn, når hun vil ikke la sønnen sin til å bli kjent bedre med faren sin og hans jobben.


Hovedpersonen jobber som vise president i tobakk industrien, og jobben hans er å forsvare røyk og overbevise folk at det ikke er så farlig som man tror. Blant annet må han bestikke en mann som har fått kreft, for at han ikke skal fortelle verden at tobakk har gjort han så dårlig. Dette er en etisk utfordring for begge parter, for det er både uetisk for hovedpersonen å bestikke han og skjule sannheten, og det er uetisk av han som er syk å ta imot penger for å ikke si noenting til andre som kanskje kommer i samme situasjon senere.
En annen etisk utfordring i filmen er når journalisten Heather  bruker sec for å få informasjon ut av Nick. 

Nick Naylor har fornufting av logos i hans argumenter før komiteen. Naylors bruk av logos er først og fremst sentrert på logiske feilslutninger. Han bruker logos gjennom hele høringen, selv om argumentene han bruker kan være feil. Han gjør en logisk konklusjon at hvis sigaretter ble pålagt å ha hodeskallen etikett på dem, alle produkter som var potensielt skadelig skal merkes.Han peker ut dette når han spør om etikettene på ost, fly og biler. Det er også logisk å påpeke at nesten alle mennesker vet at sigaretter kan være skadelig.

Det er et element av patos som Naylor bruker under høringen. Den mest åpenbare bruk av patos er når han begynner å snakke om hvordan utdanning og foreldre bør være grunnlaget for ungdom å lære om fare av tobakk. 

Etos av Nick Naylor tale er ganske åpenbar, som han var visepresident for Academy of Tobacco studier. Også gjennom hele talen Nick Naylor gir argumenter for å støtte sin sak og Big Tobacco. Når motivet av foreldre er brakt opp av komiteen, Nick Naylor retter snakket om emnet som han er far til en liten sønn.
"Om du argumenterer rett, kan du aldri ha feil", sier Nick. Det han mener med dette er med at når han argumenterer må han argumentere sånn at motstanderen ikke lenger kan argumentere, da tar den andre parten feil og ditt argument blir rett fordi det er ikke noen andre augmenter mot deg. Jeg mener at dette er en god påstand, men at du får rett fordi den andre parten ikke kan si deg imot. Du har verken rett eller galt.

Kommunikasjonsteori og sosiale medier

Kommunikasjon over sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og andre. 

Når vi kommuniserer via Facebook, bruker vi emoticons for å vise følelser og våre meninger. Bruken av emoticons er en form for koding under prosessmodellen, det at du ikke kan se personen gjør at emoticons blir en del av kroppsspråket som du må tolke fra den andre personen. På Facebook kan man se eldre ut og yngre ut på bilder, enn i virkeligheten. Du kan opprette en falsk profil om hvilket kjønn, alderen din og hvem du er.

I en tradisjonell kommunikasjon blir meningen du formidler hørt av den andre personen. Dine klær og hvordan du ser ut blir en koding som forteller andre hvem du er som person. Dine meninger blir oppfattet annerledes enn om dere snakker over Facebook, for du viser hva du virkelig liker og snakke om gjennom kroppsspråket ditt. Over Facebook får ikke den andre personen samme inntrykk av hvem du er enn om dere snakker i virkeligheten.

Twitter blir brukt av mange mennesker verden rundt. Det blir lagt ut korte meninger. Disse må vi tolke og budskapet er kort. Dette er et eksempel på den klassiske kommunikasjonsmodellen. Til den korte teksten kan man legge til emoticons. Emoticons blir brukt forskjellig utfra hvor i verden du kommer fra og hvilken kultur bakgrunn du har. I Europa er det vanlig å lage emoticons som :) , i Asia blir andre emoticons brukt som ^_^ det kan bli tolket forskjellig fra hvor i verden dine følgere er fra. Dette er noe vi kan tolke igjennom kulturfiltermodellen.

For at du skal kunne bruke kulturfiltermodellen snakker du i virkeligheten med dine meninger og legge til dine kultur meninger. Meldingen blir oppfattet av en annen person sine kulturfiltre, og ved at du bruker ikke-verbal kommunikasjon og miljøet dere er i.

Instagram er det bare bilder, du kan legge ut hva som helst. Du kan være en annen person enn i virkeligheten. Du er en mer åpen person, fordi du vet at de som liker bildene dine kjenner deg ikke.

Samarbeidet med Anne-Marie

Blogganalyse

http://fashionelka.pl/

Eliza Wydrych Strzelecka er ei jente på 23 år fra Polen. Hun tjener penger ved å skrive på bloggen og hun er en stylist. Hun vet hvordan man må kle seg, og hva passer til hva .  
Eliza skriver om forskjellige temaer, men bloggen er mest til kvinnelige kjønn, der hun skriver om fashion, skjønnhet, helse, kjøkken, psykologi, kultur, reise osv. Hun beskriver hvordan kvinner bør gi næring og ta vare på utseende, samt de siste trendene innen fashion. Altså om forskjellige stedet, hvilken sted er  best til å reise, hva kan vi finne og se der. Altså om vanskelig tema, hun gir råd hva kan vi gjøre i forskjellige situasjoner. 
I bloggen sin hun bruker masse, forskjellige bilder om forskjellige temaer. Men når det gjelder fashion, så har hun mange bilder av seg selv, eller klærne og andre ting som hun bruker og er i toppen nå. Hun skriver ofte i  bloggen sin, det er 3 ganger i uka ca. Språket som hun bruker er helt vanlig, som alle bruker. Bloggen er mest for jentene som vet ikke hvordan de bør kle seg, eller for dem hvem liker fashion og kle seg fashionably. Altså for jenter som trenger hjelp i forskjellige tema. Jeg liker å lese om klærne, hva er på toppen nå. I meningen min så er alt positivt, liker språket som hun bruker, bildene og filmene. 

Hugh vs Ellen

https://www.youtube.com/watch?v=5CrY8ZzbV3k

I denne videoen ser vi samtalen mellom Hugh Laurie som er kjent som Dr. House og Ellen DeGeneres som er en er en amerikansk standupkomiker, prisvinnende talkshow-vert.
I videoen ser vi at det er mye humør, og de snakker ikke som seriøse folk, men de snakker tull bare. Den måten liker publikum, fordi de ler og ha det gøy. I videoen prøver de å finne ut om hvor mye de kan om forskjellige slanger og hva de kan mene. Det er morsomt å se på dem, når de snakker og finner ut forskjell mellom Amerikansk og britisk språk. De gjetter fordi de tror kanskje de kan svare på det, og når det kom ord "Chin wang", Ellen sier at det var Hugh sin feil, fordi han uttalte det ikke på riktig måte.
Hugh virker som uforståelig, fordi han aner ikke hva de forskjellige slang kan bety, og hans ansiktsuttrykk er morsom da, når han prøver å gjette, finne på noe men det funker ikke helt.  Når de sier uttrykk, så stemmen deres er høyere og sier mer nøyaktig for den andre skal forstå, og sier det flere ganger. De viser ut at de er ikke helt sikker selv på hvordan de skal uttale den.

Borat

Kulturelle hendelsen som utløste min interesse er filmen kalt Borat;Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan. I begynnelsen vil jeg gjerne fortelle hvorfor jeg tror denne filmen er som en del av kulturen, selv om det er en komedie, som mange anser grov og uverdig av oppmerksomhet. Nå er kultur generelt et produkt av mennesker, både materielle og immaterielle: den åndelige og symbolske. Oftest forstått som hele den åndelige og materielle arv av samfunnet. Dermed er kultur ikke bare evnen til passende oppførsel eller kunst , som folk flest tror på, så nå hver film, uavhengig av dens innhold kan defineres som en kulturell begivenhet.

Nå vil jeg gjerne oppsummere handlingen i filmen. Hovedperson Borat reiser fra Kasakhstan til USA, for å forhåndsvise hvordan amerikanerne bygget en stor og mektig land. Han forlater sin familie i landet og reiser der sammen med sin venn. Deretter ved innsjekking og begynner å oppfylle sin misjon. Møte med ulike mennesker og snakker om sosiale og politiske saker. Også lærer han om toll av landet, oppførsel, lokale vitser og meninger fra beboere om bl.a. likestilling mellom kvinner og menn, og mennesker med nedsatt funksjonsevne. På sin vei til USA blir han kjent med mange mennesker med hvem han ønsker å være venner. Når i hotellen ser han på TV-episode  kalt ''Baywatch'' blir han forelsket i Pamela Anderson og bestemmer seg for å ta en reise etter henne. Han bruker alle sine pengene til å kjøpe en bil, og etter mange eventyr, endelig møter han sin elskede. Når han møter henne og tilbyr henne ekteskap, blir han avvist. Skuffet Borat drar tilbake til Kasakhstan og fører et liv som det førte til før han avreise til USA.

Denne filmen er en morsom komedie som viser uvanlige skikker og kultur i Kasakhstan. Men i motsetning til kamper, noe som gir oss alle en rekke universelle sannheter i livet. Amerikanerne, med hvem hun møter Borat de utfordrer og avvise det. De er ikke i stand til å forstå at noen kan være forskjellige fra dem. Hver av oss bør forstå at i verden er det forskjellige mennesker med forskjellige skikker. Bare fordi noen er annerledes, betyr det ikke at det verre enn oss. Vi bør være tolerant for alle. En annen sannhet i denne filmen er at hver enkelt av oss bør være seg selv og ikke endre seg. Alle vokste opp i en annen kultur, og bør ikke endre sine vaner, skikker og enda mindre skikker av hele landet  bare under press fra dagens mote. Borat kommer til en slik forespørsel og returnerer til sitt hjemland det samme som det gikk. Nylig vært avslutningen av filmen er at det er ikke alt gull som glitrer. Selv om USA var mange flotte villaer, biler og vakre kvinner så for Borat gjør ikke noen forskjell. Etter han møtet Pamela så kom med den konklusjon at, er det imidlertid ikke så stor som han trodde og verdsette hva han hadde i Kasakhstan. Konklusjonen han nådd er at det er bra overalt, men hjemme er best.

Ein idiot på tur

Hovedpersonen i den filmen er Karl Pilkington. Han er veldig negativt mot India, og etnosentrisk fordi han synes at London er den beste sted. Han tenker at Indisk kultur og måte de lever på er dårlig, for eksempel de har ikke sånn toalett som han ble vant til å bruke, han liker å sitte med avisen i hender og lese mens han bruker den. I India i det mest steder finner vi at folket der har toalett med hull i gulvet og de må stå når de bruker den, de har ikke dopapir heller , men for dem det er mer komfortabel.  India er ikke rikt land, men de har stor respekt for andre mennesker og mest for gjester.

Når han er i gatene i løpet av festivalen blir han kastet med forskjellige farger. Han var overraskende, fordi han har ikke opplevd det før. Det var noe nytt for han med han sammenlignet den feiringen med paintball. Han er fordomsfull mot stedet hvor han må sove.  Men etter natta hvor han fikk et bra sted til å overnatte går han til festivalen og da han blir med dynamisk kulturforståelse. Han prøver å forstå mer kulturen og ikke tenke over hvilken er best.  Han begynte å være mer positivt gjennom turen i India.

En dag møter han en mann som er fra Amerika, i begynnelsen forstår han ikke hva han sier, men etterhvert blir det bedre kommunikasjon mellom dem. Sammen med Amerikaner og en gammel Pappa fra India lærer han mer om religion i India og spirituelle.

Til slutt drar Pilkington til Taj Mahal, stedet som var den viktigste i hele turen. Etter tiden ble han mer åpent for kulturen i India og prøvde mer forstå den.  Han er veldig imponert over Taj Mahal, han synes det stedet er veldig pent og interessant. Det ser ut sånn at Pilkington var mest gledde til det stedet.