Analysering av en tale

Malala Yousafzai Nobel Peace Prize Speech

Malala Yousafzai holder sin tale under Nobels fredspris som var 10. Desember i 2014. Hun vant nobels fredspris for sin kamp mot undertrykkelse av barn og for alle barns rett til utdannelse. Malala har kjempet i flere år for jenters rett til utdannelse og har ved sitt eksempel vist at også barn og unge kan bidra til å bedre sin egen situasjon. Hun har gjort det alt under de mest farefulle omstendigheter.

Under talen sin takker hun familien sin for det de har gjort for henne, hun sier også at hun er stolt av å være pashto og vant den prisen, fordi hun hjalp andre ved å vinne. Hun forteller også litt om sine opplevelser, personlige erfaringer. Temaer hun tar opp er tvangsekteskap- der hun forteller om sin venninne, kvinners rettigheter til å gå på skole, likestilling- verden er urettferdig for jenter, manglende frihet i verden.

I begynnelsen hun takker til foreldrene sine for deres uforbeholdne kjærlighet. Hun sier også at hun er stolt av det hun er, og hva hun gjorde. I midten av talen forteller hun sin erfaring, hva hun måtte oppleve for å være der nå. Hun avslutter ved å tilkalle for å bygge bedre framtiden, og at dette som skjer med barn og jenter blir siste gang, og dette skal ta slutt.

Malala forteller sin historie, men også andre jenters sin, som hun kaller for søstre. De har opplevd like mye som Malala. Noen av jentene ble også skutt samme dagen som Malala, og andre ble misbrukt og voldtatt. Hun vil vise at det er flere sånne jenter, som har ikke det bra i livet og kan ikke gjøre noe med det, derfor vil hun at vi skal hjelpe henne med å gjøre noe med den saken. Selv om hun er bare en liten jente, med 1.57cm med hæler så er hun større enn flere andre personer. Hun beviser også selv om hun er bare en jente så er hun stemme for alle andre. Hun vil si alt det høyt, som andre jenter er redd til å si.

Hun bruker en argument, hvorfor er det viktig at jentene blit utdannet. Hun tar eksempel at i Koran står det ordet Iqra, som betyr «les» og ordet nun wal-qalam, som betyr «med pennen». Så derfor hun sier det samme, som sa FN før, nemlig at “Ett barn, én lærer, én penn og én bok kan forandre verden.»

Mottakeren som hun snakker til er ikke bare publikum som sitter i salen, hun snakker til hele verden. Hun ber alle verdens ledere om å stå sammen for å gi utdanning høyeste prioritet. Hun ber dem til å ta ansvar, fordi hvis de vil de klarer det. Hun er en ung, liten jente, og gjør mer enn de andre.

Spåket hun bruker er ikke så vanskelig, men det finnes også vanskelige deler. Talen er klart og presis, hun sier akkurat det hun vil. Innhold, komposisjon og still er passende. Hun vil si gjennom talen, at hun står for mange andre, og ber for å gjøre verden bedre.

Malala innen sin tale bruker alle de tre bevismiddlene: etos, patos og logos. Etos er hun i seg selv, hun er seriøs i det hun sier, hun er en som opplevde det hun kjemper mot, og derfor hun er troverdig. Hun vokst opp og lever i sånn miljø hun snakker om. Hun bruker veldig mye patos, hun driver på følelser til mottakeren gjennom å fortelle historien sin og andre venninner hun kjenner. Hun bruker ikke språklige bilder, eller snakker vakker, hun sier rett det hun opplevde og mente, det som er virkelig og på grunn av det, går det på følelser. Avsender bruker også logos, hun beviser ved å argumentere relevant, hvordan verden ser ut. Hun bruker argumentasjon at det hun sier, sa før andre også, for eksempel FN. Malala i sin tale bruker retoriske spørsmål:

Hvordan kan det ha seg at de landene som vi kaller “sterke» er så flinke til å skape krig, men så dårlige til å skape fred? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?

Som driver også på følelser til mottakeren at det er sånn egentlig. Hun bruker også mye gjentakelser, mest på slutten når hun vil at mottakeren skal huske, at det må ta slutt, at vi må kjempe for barn og jenter, for utdanning og frihet.

Malala sier rett, uten manus som sier om henne at hun står bak det hun sier. At det er viktig og hun vil dele det med resten. Klærne hun bruker er vanlig muslimske klær, for eksempel hijab, som sier også at hun er stolt av å være muslimske kvinne. Det som er viktigst for henne å si, utrykker med høyere tone stemme.

Talen hun vil dele med oss er overbevisende og det er ikke noe mer som hun kunne gjøre med for den skulle være bedre. Hennes argumentasjon, bruker erfaringer, argumentasjon som gir syn på følelser. Hun overbeviser meg alltid ved det hun sier, så tror jeg at hun gjør det samme med alle de som har et hjerte og tenker på andre enn bare på seg selv.

https://www.youtube.com/watch?v=MOqIotJrFVM

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Les-hele-talen-til-nobelprisvinner-Malala-Yousafzai-her-7820499.html

Thank you for smoking

Filmen ''Thank You for Smoking'' er en svært komedie som følger en lobbyist, Nick Naylor, for tobakksindustrien. Sværte komedier ta et alvorlig tema, og ta lett på temaet gjennom satire. Et godt eksempel på retorikk kan bli funnet i ''Thank You for Smoking'' under en scene der Nick Naylor gir et argument mot å sette en hodeskalle etikett på hver pakke av sigaretter. Dette gjøres under en høring foran en kongresskomité ledet av senator Finistirre fra Vermont. Naylors publikum er komiteen og medlemmer av publikum inkludert hans unge sønn.. Naylor forsvarer en idé med bevis og støtte, enten det går mot det han mener eller ikke. Naylors egen moral blir kalt inn i spørsmålet. Logos, patos og etos, kan bli funnet i hele Naylors forsvar. Retoriske tankefeil kan også bli funnet i hele sekvensen.

I filmen Nick Naylor tenker om seg selv som en skurker, men siden han er hovedpersonen i filmen får vi se en vanlig bildet av han som en arbeider. Han får at vi tenker han er helt i filmen og de alle som prøver å ødelegge hans jobb og det som han jobber med er motstanderne og blir får oss som skurker. Når Senator Finistirre kidnapper Naylor og prøver drepe han, blir han for oss som en skurken. Men i offentligheten så er han en helt og det er Naylor som er skurken. Vennene til Naylor, Polly som er en talsdame for alkohol industrien, og Bobby en talsmann for S.A.F.E.T.Y. er for media skurkene, men for oss er de normalne mennesker som gjør jobben sin. Mor til Naylors sønn er også skurken i sønnen sin syn, når hun vil ikke la sønnen sin til å bli kjent bedre med faren sin og hans jobben.


Hovedpersonen jobber som vise president i tobakk industrien, og jobben hans er å forsvare røyk og overbevise folk at det ikke er så farlig som man tror. Blant annet må han bestikke en mann som har fått kreft, for at han ikke skal fortelle verden at tobakk har gjort han så dårlig. Dette er en etisk utfordring for begge parter, for det er både uetisk for hovedpersonen å bestikke han og skjule sannheten, og det er uetisk av han som er syk å ta imot penger for å ikke si noenting til andre som kanskje kommer i samme situasjon senere.
En annen etisk utfordring i filmen er når journalisten Heather  bruker sec for å få informasjon ut av Nick. 

Nick Naylor har fornufting av logos i hans argumenter før komiteen. Naylors bruk av logos er først og fremst sentrert på logiske feilslutninger. Han bruker logos gjennom hele høringen, selv om argumentene han bruker kan være feil. Han gjør en logisk konklusjon at hvis sigaretter ble pålagt å ha hodeskallen etikett på dem, alle produkter som var potensielt skadelig skal merkes.Han peker ut dette når han spør om etikettene på ost, fly og biler. Det er også logisk å påpeke at nesten alle mennesker vet at sigaretter kan være skadelig.

Det er et element av patos som Naylor bruker under høringen. Den mest åpenbare bruk av patos er når han begynner å snakke om hvordan utdanning og foreldre bør være grunnlaget for ungdom å lære om fare av tobakk. 

Etos av Nick Naylor tale er ganske åpenbar, som han var visepresident for Academy of Tobacco studier. Også gjennom hele talen Nick Naylor gir argumenter for å støtte sin sak og Big Tobacco. Når motivet av foreldre er brakt opp av komiteen, Nick Naylor retter snakket om emnet som han er far til en liten sønn.
"Om du argumenterer rett, kan du aldri ha feil", sier Nick. Det han mener med dette er med at når han argumenterer må han argumentere sånn at motstanderen ikke lenger kan argumentere, da tar den andre parten feil og ditt argument blir rett fordi det er ikke noen andre augmenter mot deg. Jeg mener at dette er en god påstand, men at du får rett fordi den andre parten ikke kan si deg imot. Du har verken rett eller galt.